Episode nr. 7

Bjerke og Opaker Gård

Pionerer i landbruket

Når

14. august 2020

Nettside

«En nylig FN rapport peker på at med dagens matproduksjon har vi igjen ca 60 avlinger«

– Kjersti Rinde Omsted, Bjerke og Opaker Gård

Del sitat & podkast

Med omlegging fra konvensjonelt til økologisk landbruk, og snart regenerativt landbruk, er gårdbrukerne Kjersti Rinde Omsted og Arne Wilhelm Mohn Omsted blitt pionerer i sitt felt.

Da Kjersti og Arne Wilhelm overtok driften av Opaker og Bjerke Gård ved årsskiftet 2004/2005 var deler av jorda i ferd med å erodere og fremtiden sto på spill. Med respekt og kjærlighet for jorda har de søkt både bakover og fremover etter kunnskap om hvordan forvalte gården på bærekraftig vis – til nytte og glede for kommende generasjoner.

I 2017 var overgangen til økologisk landbruk et faktum og veien mot regenerativt landbruk igangsatt.
En ny og viktig opprettholdende faktor på gården er besetningen på 90 kyr og en mengde møkkbiller.

På nettsiden Forskning.no referes det til en ny studie utført ved Oxford University som setter jordbruksproduksjonen i perspektiv. For eksempel kreves det et areal på størrelse med Kina for å produsere 15 % av verdens storfekjøtt. Utslippet utgjør 1,3 milliarder tonn CO₂ (tilsvarende ca 40 ganger det årlige forbruket til Norges befolkning). Studien hevder at vi kan redusere klodens landbruksareal med 75 prosent og kutte CO₂-utslippene fra landbruket med 50 prosent ved å dyrke korn og grønnsaker i stedet for å holde dyr.

Vi lurer da på hvorfor de har lagt om til produksjon av blant annet kjøtt når de vet hva det har å si for miljøet. Og hva er deres tanker rundt norsk matproduksjon – og standarden på mat – når spiselig mat vrakes og dumpes lenge før det når oss forbrukere. Hvorfor er det slik og hva kan vi gjøre med det?

Du vil lære om:

  • Hva økologisk og regenerativt landbruk er [03:10]
  • Jordkvalitet, langtidsperspektiv og gjødsling [05:35]
  • Fruktbar jord som gir næringsrike grønnsaker – og at undersøkelser viser at tradisjonell drift fører til mer næringsfattig mat. [08:20]
  • FN rapporten som sier at vi har 60 avlinger igjen på kloden vår  [09:50]
  • Permakultur; at alt skal ha minimum tre funksjoner [10:30]
  • Beitende dyr, møkkbillen, betydningen av mangfold og kulturlandskapet [12:18]
  • Karbon og mentan gass – to ulike kretsløp [14:10]
  • Kyr som spiser gress slipper ut mindre metan [14:50]
  • Gammel kunnskap om naturlige ville vekster som brennesle, granskudd, meldestokk og løvetann som vil sikre mangfold [15:45]
  • Fersk mat rett fra bonden via REKO-ringen [19:00]
  • Hvor næringsrike norske grønnsaker er [21:20]
  • Hvordan bøndene oftere opplever ekstreme forhold som krever ny tilnærming og mer robusthet i landbruket [22:20]
  • Gamle kornsorter, importert frukt og mikrobiome. Og om tid og penger. [24:30]
  • Hvem som har bestemt hvordan gulroten skal se ut. Her snakker vi også om «Det skjulte matsvinnet»,  en dokumentar av NRK [27:40]
  • Matsvinn – et resultat av industrialisering av landbruket [29:50]
  • Sorteringsregler i vår kultur som ikke er unik for matproduksjon; norske poteter og olabukser fra Bangladesh [31:05]
  • Selvberging og folkehelse; 90% av det som vokser i naturen er spiselig [34:18]
  • Tre tips; REKO-ringer og handle lokalt, plukk og sank, spis variert og spis opp restene, stress ned og bruk litt mer tid på maten [36:20]

Om podkasten Endringsskaperne

I Endringsskaperne snakker vi med kunnskapsrike og engasjerte folk som kan hjelpe oss til bedre å forstå hvorfor og hvordan vi kan drive bærekraftig business og leve rike og gode liv uten at det skal gå på bekostning av fremtidige generasjoner.

I episodene stiller vi vår gjest både de store spørsmålene som bidrar til å gi oss perspektiv om samfunnet vi lever i, og de konkrete spørsmålene som forteller oss om hvordan vi kan ta ansvar i dag.

Målsettingen er å skape åpne og nære samtaler med våre gjester, der de får tid til å snakke om komplekse temaer og forklare med konkrete eksempler. Slik vil vi få en forståelse for hvordan vi kan ta ord til handling.